Musikk til verden, hverdagen – En musikal?

Det er Disney som har lært meg det – da tenker jeg nærmere bestemt på skjønnheten og udyret – hvor Belle spaserer nedover gata og begynner å synge. Etterhvert begynner flere å synge sammen med henne, merkelig nok kan alle de tilfeldig forbipasserende hele teksten, og gjerne en andrestemme eller to. Hvorfor skjer aldri dette in real life?

Hvis jeg en dag hadde begynt å synge – «Jeg skal på skolen, jeg skal på skolen», i tre ganske enkle toner, ville noen slengt seg på? Nei. Jeg ville vært «gal», evt «på noe».

Tenk dere følgende scenario:
Jeg sitter på trikken, reiser meg opp, begynner å synge nevnte sang, og etterhvert begynner en annen med ca samme stemme som meg (gutt 17) å synge en annenstemme, si terser av det jeg allerede synger, så reiser en bass seg og legger på «dung dung dung»- en mann med litt beatboxing kanskje, en kvinne som tar kvinten i en oktav lysere enn oss andre. Alle går av på samme stasjon, og fortsetter sangen, og jøss – der sitter et lite stykke kammerorkester med instrumentene sine parate, og slenger seg på de og, marsjerende. Vi runder gatehjørnet, og da spretter vinduet i en av husene opp, og tre mexicanske trubadurer legger inn et lite brekk og skynter seg ut på gata. Dans kommer etterhvert også, og inkluderes raskt. Til slutt kommer den vakreste jenta du kan tenke deg i motgående retning. Hun holder på med samme greia, og pussig nok, passer sangen hun synger helt med min sang, og tonene blandes, og vi omfavner hverandre.

Ok, kanskje jeg levde meg en smule for mye inn i dette, men hvis noen på din buss\trikk\tog\sykkel plutselig setter i gang å tralle, ikke nøl med å slenge deg på da vel! Tenk så artig!